Ensomhet

Når æ våkna i kveld eller rettere sagt i natt, etter noen timers blund, så kjente æ ordentlig på følelsen av å være ensom. Æ kjente et stort savn etter noen som kan bety noe helt spesielt for mæ. Det va overhode ikkje en god følelse. Det va jo ikkje sånn her livet skulle bli...

På dagtid går alt bra. Æ har begynt i en ny og spennende jobb på medlemssenteret på Nortura, hvor utfordringene kommer til å stå i kø. Det like æ, men det hadde vært fint å hatt noen å dele gleder og sorger med på fritida. Noen man bare kunne holde rundt og kjenne korr bra livet kan være.

Det blir ikkje det samme å snakke med familie og gode venner, sjøl om det selvfølgelig hjelper på.

Æ e sannsynligvis alt for kresen med tanke på den æ ønske å finne der ute, noe som gjør at æ nok kommer til å ende opp som en gammel, ensom og bitter mann.

I hate this part right here...

No e det snart på tide å skrive et glede og/eller et humor innlegg.

Jørgen